Arkiv för nordisk filologi, Volumen28C.W.K. Gleerup, 1912 |
Dentro del libro
Resultados 1-5 de 14
Página
... uppgifter . S. 54. II . Något om Västgötalagens äldsta fragment . S. 61. III . Rätt- lösabalken . S. 68. IV . Vidhemsprästens anteckningar om sin hemsocken . S. 76. V. De två excerptsamlingarna i [ VI . ] En viktig ortografisk fråga ...
... uppgifter . S. 54. II . Något om Västgötalagens äldsta fragment . S. 61. III . Rätt- lösabalken . S. 68. IV . Vidhemsprästens anteckningar om sin hemsocken . S. 76. V. De två excerptsamlingarna i [ VI . ] En viktig ortografisk fråga ...
Página
... uppgifter . S. 54. - II . Något om Västgötalagens äldsta fragment . S. 61. III . Rätt- lösabalken . S. 68. IV . Vidhemsprästens anteckningar om sin hemsocken . S. 76. - V. De två excerptsamlingarna i Cod . B. 59. S. 80. [ VI . ] En ...
... uppgifter . S. 54. - II . Något om Västgötalagens äldsta fragment . S. 61. III . Rätt- lösabalken . S. 68. IV . Vidhemsprästens anteckningar om sin hemsocken . S. 76. - V. De två excerptsamlingarna i Cod . B. 59. S. 80. [ VI . ] En ...
Página 54
... uppgifter , som kunna något lyfta på den slöja , som skyler utvecklingen under denna tid . Vare sig vi se saken språkhistoriskt eller rättshistoriskt , blir det en fråga av största vikt att få veta , vad som i vår kodex är gammalt och ...
... uppgifter , som kunna något lyfta på den slöja , som skyler utvecklingen under denna tid . Vare sig vi se saken språkhistoriskt eller rättshistoriskt , blir det en fråga av största vikt att få veta , vad som i vår kodex är gammalt och ...
Página 55
... uppgifter , som Snorre ger i Olof den Heliges saga kap . 77 , vilka uppgifter ju stödja sig på erfarenheter från Snorres studieresa till Vä- stergötland år 1219 1 ) . Terminus a quo är således väl be- styrkt . 1 ) Bland Snorres uppgifter ...
... uppgifter , som Snorre ger i Olof den Heliges saga kap . 77 , vilka uppgifter ju stödja sig på erfarenheter från Snorres studieresa till Vä- stergötland år 1219 1 ) . Terminus a quo är således väl be- styrkt . 1 ) Bland Snorres uppgifter ...
Página 56
... uppgifter och Västgöta - traditionen ha gjorts av undertecknad i " Verdandi " för detta år , s . 1 ff . 1 ) Loi de Vestrogothie , s . 131 , not . - 2 ) Jfr särskilt Red . I , cod . B , N. G. L. I , 375 . 3 ) Att Eidsivathingslagen med ...
... uppgifter och Västgöta - traditionen ha gjorts av undertecknad i " Verdandi " för detta år , s . 1 ff . 1 ) Loi de Vestrogothie , s . 131 , not . - 2 ) Jfr särskilt Red . I , cod . B , N. G. L. I , 375 . 3 ) Att Eidsivathingslagen med ...
Otras ediciones - Ver todas
Términos y frases comunes
adverb akcent akcentuering allaghis altså antaga arilds ARKIV FÖR NORDISK Axel Kock biskop blott Brynolf dansk derfor dial dialekter fald FILOLOGI findes flock forbindelse forhold forklaring form fortis Fyresdal følgende FÖLJD XXIV første gammelnorsk handskrift harpla hava havde Heddal hensyn huarr huerr huærr Hægstad idet imidlertid Jespersen jysk kanik Kock kodex komme kompositionsleden konsonant konung kung Orre Kvasir kvær lagman Eskils Laurentius Diakn lige livisk ljudlagsenligt Lydekinus lydlovlig Marius Kristensen navne noget NORDISK FILOLOGI XXVIII Noreen Norske nynorsk nysv nævnte ogsaa oprindelig ordbok ordet Orion Orry ovenfor overgangen pronomenet saaledes Sauherad selv senere Setesdal sidste smlgn Snorri sprog stadganden stavelse sted story stød stødet Sverdrup synes særlig Telemarken tidligere tilfælde Trøndelagen udtale urnordisk ustemt Vidhemsprästen vokal Västergötland Västgötalagens Völuspá ældre Østlandet östnordiska språken
Pasajes populares
Página 195 - Stytte2, som hand skal opstytte Verden med, hvilken Stytte skal være oversmurt med den Oxes Blod, som bliver ham ofret, og det Tegn, som hand giver til at hand haver Behag til Offeret, er at hand ved Noydens Slaaen paa Runbommen med en Hammer, lader dens Ring gaa til det Venstre af den, ved den Side af den, som vender imod den høyre Haand, der er det og, som hand staar afmalet, hvilket betegner, at hans Boelig...
Página 123 - Comme feurent les deux Palices près le fleuve Symethos, en Sicile. ros, illi, intra corium immolati sibi bovis urina facta, praeceperunt ut obrutum terra completis maternis mensibus solveretur, quo facto inventus est puer, cui nomen ab urina impositum est ut Oùpiûv diceretur.
Página 196 - ... da de der gastrerede ved at koge, stege og æde Kjødet af de Dyr, som ofredes til den, efter deres Mening sin Bolig sammesteds havende, Gud. Imod bemeldte tvende høie Steene var Krydsviis opreyst mange Kieppe af tørt Fyrre-Træ, alternatim udskaarne med trende Beene-Skaar, samt trende Kryds. .... Ved den østre Side af samme Steene befandtes en lang fiirkantig paa samme Maade, som de nyeligen omtalte Kieppe, udskaaren Bielke, sat med sin nederste Ende fast i Jorden nær hos Steenene, og hældende...
Página 109 - Hai erwiderte: ,,Viel Weisheit gehört allerdings dazu, dies genau zu erklären; doch um es kurz zu sagen, so hat er sehr viele Namen dadurch bekommen, daß es in der Welt so viele Sprachen gibt. Alle Völker meinen nämlich, daß sie seinen Namen nach ihrer Sprache umwandeln müssen, um selber zu ihm beten zu können...
Página 123 - Bode, intra corium immolati sibi bovis urina facta, praeceperunt, ut obrutum terra, completis maternis mensibus, solveretur. Quo facto, inventus est puer, cui nomen ab urina impositum est, ut Orion diceretur. Qui, postea venator factus, quum vellet cum Diana concumbere, ut Horatius dicit, ejus sagittis occisus est; ut Lucanus, immisso scorpione periit: et deorum miseratione inter sidera collocatus est.
Página 103 - Reinen Heil, den Bösen, Geizigen, Häßlichen Verderben, das Glück das jenen zu Teil geworden, erbitten sich diese plump zu ihrem Unglück; damit prüfen die Götter zugleich das Menschengeschlecht (vgl.
Página 107 - In exponendis auctoribus haec consideranda sunt: poetae vita, titulus operis, qualitas car-minis, scribentis intentio numerus librorum, ordo librorum, explanatio.
Página 195 - Stundom havde ogsaa lapperne lidt mere tildannede gudestolper. I LEEMS skildring af Finmarken fra 1767 fortælles det, at der ved Sølfar.Kapper paa østsiden af Porsangerfjorden var et navnkundigt offersted. Forfatteren siger: „Jeg haver selv beseet det; der staar to høye Stene, den eene jevnsides hos den anden, af hvilke een er med guul Mose bevoxen. Hos disse Steene laae Stege-Pinde, hvilke Lapperne havde brugt, da de der gastrerede ved at koge, stege og æde Kjødet af de Dyr, som ofredes...
Página 195 - Der ofres af afgudiske Lapper aarlig hver Høst en Oxe af Reyn eller andet Fæ til Maylmen Radien, fordi, at saasom hand er Lappernes øverste Gud, hand da ikke skal lade Verden nedfalde, og at han skal give dem Lykke til Reyn; og ved...
Página 109 - Hic tamen ab iisdem pro multiplici dispositione, qua diversis modis regitur mundus, variis item vocabulis appellatur.