Arkiv för nordisk filologi, Volumen25C.W.K. Gleerup, 1909 |
Dentro del libro
Resultados 1-5 de 100
Página 9
... synes för stoort arbete , ok dess fägring inte swarar emoot swårheten . " Ungefär samma tanke uttalas i den av Elieser Poppelman utgivna Brevis introductio ad poesin svecanam ( 1736 ) , hvilken utgör ett parti av P. Lagerlöfs ...
... synes för stoort arbete , ok dess fägring inte swarar emoot swårheten . " Ungefär samma tanke uttalas i den av Elieser Poppelman utgivna Brevis introductio ad poesin svecanam ( 1736 ) , hvilken utgör ett parti av P. Lagerlöfs ...
Página 18
... synes s . 68 haa i versen " Toor weet iagh thet gärna haa giordt " hava uppstått ur hade , ifall det icke möjligen beror på tryckfel ; jmf . att haa upprepade gånger användes i st . f . haffwa . I Forssius Speculum vitæ ( 1620 ) finnas ...
... synes s . 68 haa i versen " Toor weet iagh thet gärna haa giordt " hava uppstått ur hade , ifall det icke möjligen beror på tryckfel ; jmf . att haa upprepade gånger användes i st . f . haffwa . I Forssius Speculum vitæ ( 1620 ) finnas ...
Página 62
... synes hava menat , att dessa ord skulle läsas ensta- viga , men då han ofta icke har regelbunden växling av arsis- och tesis - stavelser , äro från honom hämtade exempel mindre pålitliga 1 ) . Emellertid brukas de i fråga varande orden ...
... synes hava menat , att dessa ord skulle läsas ensta- viga , men då han ofta icke har regelbunden växling av arsis- och tesis - stavelser , äro från honom hämtade exempel mindre pålitliga 1 ) . Emellertid brukas de i fråga varande orden ...
Página 76
... synes at være næsten likeså ut- bredt i Sverige som i Norge , og i svensk kan den dog ikke være opståt derved at en 1 - pers . * sló i 2 : den pers . fik i - om- lyd til * slór . Kun i det væsentlig nordenfjeldske søt eller søte skyde ...
... synes at være næsten likeså ut- bredt i Sverige som i Norge , og i svensk kan den dog ikke være opståt derved at en 1 - pers . * sló i 2 : den pers . fik i - om- lyd til * slór . Kun i det væsentlig nordenfjeldske søt eller søte skyde ...
Página 77
... synes dem at ligge så langt tilbake for den literære sprogperiode , at de ikke vidner noget om sandsynligheten av 1 - pers . - former uten i - omlyd under denne . I så fald er jeg heri av en anden mening . For refleksivernes vedkommende ...
... synes dem at ligge så langt tilbake for den literære sprogperiode , at de ikke vidner noget om sandsynligheten av 1 - pers . - former uten i - omlyd under denne . I så fald er jeg heri av en anden mening . For refleksivernes vedkommende ...
Contenido
211 | |
218 | |
221 | |
256 | |
275 | |
283 | |
289 | |
290 | |
140 | |
147 | |
154 | |
171 | |
177 | |
179 | |
192 | |
209 | |
297 | |
302 | |
310 | |
323 | |
333 | |
334 | |
360 | |
Otras ediciones - Ver todas
Términos y frases comunes
adjektiv adjektivet Ágrip almindelige anföras Anglerne använder apokope apokopering ARKIV FÖR NORDISK betydning blott bruges bægge Chadwick Chauker Dahlerup danske derimod dialekter Dissimilation dylika dätta Elben elision emellertid Etym exempel findes Fonetik forf forhold formen frisiske fårm FÖLJD XXI förekommer förhållandet förklaring første gilder gång Harp hava havde hdskr Hengest Herc härledningen ikke jysk jäller Kock komm kommittén konsonant lige ligesom Lucidor mange Mjörn namnet Navne Nerthus ning noget nogle NORDISK FILOLOGI XXV Noreen næppe nævnte Nögle omlyd ordbok ordet Ortnamnskommittén particip passiva passivt verbal Rec:s relativt oakcentuerade Rygh selv senere sidste sikkert Sjön sjönamn skalder skrivaren slutvokalen Sprog språk sted Stiernhielm Sveber synes særlig Sävelången Söderwall thet typen verb verbaladj vokal Årh äfven äks ældre
Pasajes populares
Página 3 - Toutesfois et quantes que la voyelle e est rencontrée d'un[e] autre voyelle ou diftongue, elle est tousjours mangée, se perdant en la voyelle qui la suit, sans faire syllabe par soy...
Página 175 - Le sujet n'est pas nouveau : tout le monde a parlé de la dissimilation ; chacun en a rencontré des exemples et cité des cas, mais personne n'a jamais établi ce que c'est que la dissimilation, .dans quelles conditions elle se produit et quelles en sont les lois. Il semble qu'il y ait là une contradiction : si le phénomène de la dissimilation n'est pas connu, comment peut-on en citer des exemples? C'est que sans savoir exactement ce qu'est la dissimilation, on en a un vague sentiment : on sait...
Página 176 - Г assimilation. Quand on rencontre dans un mot deux phonèmes qui présentent quelque caractère commun et que l'un d'eux vient à subir une modification, on dit qu'il ya assimilation lorsque le phonème modifié paraît être devenu semblable à l'autre, et quand il est devenu (ou resté) différent on déclare qu'il ya eu dissimilation. On possède ainsi, avec ces deux mots assimilation et dissimilation, un moyen infaillible d'écarter quantité de faits dont ne rend compte aucune loi connue....
Página 174 - Orbita duas res significat: nam orbita et rota ipsa intelligitur et vestigium in molli solo". Die beziehung aber, welche die urfeta bei diesem dem Jupiter Sancus darzubringenden opfer hat, ist offenbar dieselbe, welche die orbes im sacellum des Semo Sancus hatten, von denen Liv. VIII, 20, 8 sagt: „Aenei orbes facti, positi in sacello Sanci adversus aedem Quirini". Die bedeutung ist nämlich...
Página 6 - Jag will säija med ett ord, ät wij wäl ha mackt til ät utlyckia en vocal som Grekerne i wers, när wij sij, ät wersmåttet så fordrar, ok åter inte utlyckian, när wers'n fordrar, ät wij inte utlyckian.
Página 10 - Godhetenes Vrsprung. Där icke röns någe gott; där är ingen Gud, eller ähra. Dygd utan dadlige Mildheet, een dunst är; een målning i watne; Skugg' utan kropp; een fyllning af wind; et hliom, och et Nord-blys. Födder är ingen Man för sijn skull alleen hijt i werlden, För sijn omätlige lust, eller all-stund-torstige swalg skull, Fåt hafwer ingen lijf.
Página 213 - ... zu tun; und wie dann in der wortkargen, scharfgeschliffenen Antwort seine Stimmung die Schale bricht und der Heldentrotz siegreich vor dem Mächtigeren dasteht... So ist auch die Meisterschußsage in ihrem bescheidenen Teile das, was man der germanischen Heroendichtung zur Überschrift geben kann: eine Verherrlichung der heidnischen Kriegerehre. Die Stellung des Gefolgsmannes zum Gefolgsherrn gibt dem Konflikte die tiefere Resonanz, erklärt den Gehorsam des Helden und verstärkt für das Gefühl...
Página 155 - , et tegn, der, da det i og for sig 'ikke synes at give nogen mening, vist ma vœre opstáet ved misforstáelse of et andet bogstav (man künde i sa fald mulig tœnke pâ œ).
Página 30 - ... eller predikatsfyllnad etc. Så möta vi t. ex. hos Columbus i hans Svensk Ordeskötsel häf ut = kasta ut, håll tåf—hålla af, vind opp — vinda upp.