Arkiv för nordisk filologi, Volúmenes74-75C.W.K. Gleerup, 1959 |
Dentro del libro
Resultados 1-3 de 25
Página 56
... runen i þorlak , men med u - runen i þurgutr ; 387 Vester Marie 5 betegner lige- ledes o - lyden dels med o - runen i kopr , skogi , dels med u - runen i bruþur . Ud fra de bornholmske indskrifter kan man antagelig kun slutte , at ansur - ...
... runen i þorlak , men med u - runen i þurgutr ; 387 Vester Marie 5 betegner lige- ledes o - lyden dels med o - runen i kopr , skogi , dels med u - runen i bruþur . Ud fra de bornholmske indskrifter kan man antagelig kun slutte , at ansur - ...
Página 60
... runen i denne indskrift er tegn for a - lyd , medens e betegnes ved i - runen.5 Jf . at den norske form Erik af Seip antages at forudsætte denne trykfordeling . " epi 62 Sjelle tolkes som ‚ ed ' eller ‚ hede ' ( stednavnet foran kan ...
... runen i denne indskrift er tegn for a - lyd , medens e betegnes ved i - runen.5 Jf . at den norske form Erik af Seip antages at forudsætte denne trykfordeling . " epi 62 Sjelle tolkes som ‚ ed ' eller ‚ hede ' ( stednavnet foran kan ...
Página 66
... runen ♪ e ; ér er udviklet af * ihar ( jf . oeng . îh , éoh , oht . îha ) ; jf . Emil Olson i ANF XXXI p . 3. » Fordi Runen i Nordboernes Sprog dialektisk hed ér , ír , derfor er det altsaa , at den kunde betegne en e - Lyd , muligens ...
... runen ♪ e ; ér er udviklet af * ihar ( jf . oeng . îh , éoh , oht . îha ) ; jf . Emil Olson i ANF XXXI p . 3. » Fordi Runen i Nordboernes Sprog dialektisk hed ér , ír , derfor er det altsaa , at den kunde betegne en e - Lyd , muligens ...
Contenido
stil och helst maskinskrivet kan vara avfattat på något skandinaviskt | 1 |
SteblinKamenskij Concerning the Three Periods in the Scandi | 105 |
G Ekholm Kragehulplattan Ett obeaktat rundokument | 112 |
Otras 11 secciones no mostradas